Casting er et bredt begrep som beskriver en rekke forskjellige metoder; dø-støping er bare en av disse, selv om det er en av de tre mest populære i aluminium. To andre viktige tilnærminger kalles permanent støpeforming og sandstøpning. Mens støpegods gir et høyt nivå av nøyaktighet og en meget konsistent form, er sandstøpning mer allsidig og er overlegen for gjenstander med intrikate mønstre og design.
Die Casting
Ved støbning smelter produsenten aluminiumet og tvinger den til en stålform ved høyt trykk. Formen kalles en dør og er laget av legeringsverktøystål delt inn i to eller flere seksjoner. En av disse seksjonene kalles dekselet halvt og forblir løst; ejektorhalvdelen blir derimot fjernet når aluminium har størknet, hvoretter sluttproduktet utkastes. Stålformen gir raskt varme bort fra aluminium, slik at kjøleprosessen er ganske rask.
Sand og permanent støpeforming
Sandstøpning bruker en form laget av sand og leire for å begrense aluminiumet mens det avkjøles. Sand er en dårlig leder av varme, så kjøleprosessen er veldig langsom. Formen er ment å være forbrukbar. I permanent støpeforming er formen dessuten laget av stål eller noe annet metall og er beregnet for gjenbruk. Hovedforskjellen fra støpegods er at metallet helt enkelt helles i formen i stedet for å bli injisert, selv om det til tider også brukes vakuum.
betraktninger
Hver teknikk har sine fordeler. Die-støping kan automatiseres og er derfor bedre egnet til masseproduksjon, selv om det første utlegget på utstyr typisk vil være større. Sandstøpning er mer økonomisk for mindre volumer og større eller mer kompliserte produkter. Permanent støpeforming kan gi et sterkere og mer holdbart ferdig produkt. Mange aluminiumsobjekter som bildeler eller kokekar er laget gjennom en av disse prosessene, og produsenter velger typisk tilnærmingen som passer best for typen gjenstand for å redusere kostnadene.